Norsk språkhistorie
Side 116-123 + tøm teksten + tenk deg om side 123
Tøm teksten:
1) Kva ligg i nemninga landsmål og riksmål?
Riksmålet bygde videre på den dansk-norke språktradisjonen. Landsmålet hadde ikke noen tradisjon bak seg, men ble likestilt med riksmålet etterhvert.
2) Kva for reform reresenterer eit viktig brot med det danske skriftspråket?
Riksmålsreformen i 1907, da gikk mange over til landsmål. Reformene reprensenterte løsrivninga fra det danske skriftspråket.
3) Kva meiner vi med språkleg radikalisering?
Det var språkformer som tok utgangspunkt i det "folkelige talemålet"
5) Kva legg vi i termen samnorsk?
At begge skriftspråka blir slått sammen til ett så landet får et fellesspråk.
6) Kvifor blei ordet Nøtterø endra til Nøtterøy?
Fordi Nøtterø var en dansk versjon av det norske Nøtterøy, så da kommunene fikk helnorske navn ble det endret.
Tenk deg om:
1) Kva meiner vi med at det norske skriftspråket har utvikla seg gjennom rettskrivingsvedtak?
AT noen folk har tenkt over hva de syntes hørtes best ut og har vedtatt at det er slik det skal skrives.
2) Kvifor blei 1907-reforma eit viktig gjennombrot for Knud Knudsens språklinje?
Fordi kommuner og fylker startet å få helnorske navn og det norske språket skulle stå i samsvar med hvordan man snakket norsk.
3) Kva var karakteristisk for 1917-reforma?
Forskjellen mellom skriftformene ble mindre og framgangen for landsmålet gikk treigere.
4) Kva var karakteristisk for 1938-reforma?
Ble en ny framgang for nynorsk.
5) Kvifor fekk Noreg ei språkleg nazi-reforma?
Fordi Quisling-regjeringa var for det og ville antageligvis vise støtte til naziene og dette var en viktig måte og gjøre det på.
Side 124-129 + tøm teksten + tenk deg om side 130
Tøm teksten:
1) Kva er viktige tema i norsk språkhistorie i perioden 1945-1990?
Samnorsk politikk stopper opp, de dominerende skriftspråkene er bokmål og nynorsk, nye skriftspråkreformer i 1959 og 1981, dialektene får gjennomslag og det er aktiv stalig språkplanlegging.
2) Korleis vil du forklare forskjellen på ytre og indre språkstrid?
Ytre er påvirket av faktorer utenfor. Indre er vel hva man tenker selv som ikke har noe spesielt med andres meninger.
3) Forklar ordet språkkløyving for ein medelev.
Delt språk?
4) Nemn ulike årsaker til at oppslutninga om nynorsk som skolemål veksla ein god del i perioden 1945-1990.
Det ble mange som flyttet til byen for utdanning og arbeid hvor folk for det meste brukte bokmål, men fokuset på regional og lokal kultur førte til at nynorsk ble satt litt høyere igjen.
5) Kva meiner vi med at det blei en språkpolitisk status quo-situasjon etter den andre verdenskrigen?
betyr nåværende eller eksisterende tilstand.
6) Forklar forskjellen på språkplanlegging og språkpolitikk.
Språkpolitikk er offisielle vedtak som gjelder språk i et land. Språkplanlegging er språkfaglig og ikke politisk, for eksempel hvordan skriftspråksnormer, rettskrivning og bøying skal være.
7) Kva for oppgåver har Språkrådet?
Å ta seg av språkplanlegginga.
8) Kvifor blei det så stor interesse for dialektene åra etter 1970?
Interesse for dialekter og talemåter og hvilke sosiale faktorer som påvirker talespråket. Natur og miljøorganisasjoner vokste fram og folk fikk interesse for den folkelige og lokale kulturen.
Tenk deg om:
1) Kvifor kom det ein reaksjon på 1938-reforma i 1950-åra, og kvifor blei han så omfattande?
Fordi den var radikal og det hang sammen med en språklig og kulturell stabilisering etter krigen.
2) Gjer greie for hovudinnhaldet i skriftspråks-reformene av 1959 og 1981.
I 1959 bokmål: Hunkjønnsord fikk a-endinger, flere obligatoriske diftonger ble valgfrie. I 1959 nynorsk: Former med monoftong ble "klammeformer", mange ord som hadde enkelt m fikk doble m-er. I 1981: Det kunne bli brukt mer tradisjonelle former av ordet
3) Kva kan grunnane vere til at språkplanlegging blei eit viktig tema i 1950-årene?
Tøm teksten:
1) Kva ligg i nemninga landsmål og riksmål?
Riksmålet bygde videre på den dansk-norke språktradisjonen. Landsmålet hadde ikke noen tradisjon bak seg, men ble likestilt med riksmålet etterhvert.
2) Kva for reform reresenterer eit viktig brot med det danske skriftspråket?
Riksmålsreformen i 1907, da gikk mange over til landsmål. Reformene reprensenterte løsrivninga fra det danske skriftspråket.
3) Kva meiner vi med språkleg radikalisering?
Det var språkformer som tok utgangspunkt i det "folkelige talemålet"
5) Kva legg vi i termen samnorsk?
At begge skriftspråka blir slått sammen til ett så landet får et fellesspråk.
6) Kvifor blei ordet Nøtterø endra til Nøtterøy?
Fordi Nøtterø var en dansk versjon av det norske Nøtterøy, så da kommunene fikk helnorske navn ble det endret.
Tenk deg om:
1) Kva meiner vi med at det norske skriftspråket har utvikla seg gjennom rettskrivingsvedtak?
AT noen folk har tenkt over hva de syntes hørtes best ut og har vedtatt at det er slik det skal skrives.
2) Kvifor blei 1907-reforma eit viktig gjennombrot for Knud Knudsens språklinje?
Fordi kommuner og fylker startet å få helnorske navn og det norske språket skulle stå i samsvar med hvordan man snakket norsk.
3) Kva var karakteristisk for 1917-reforma?
Forskjellen mellom skriftformene ble mindre og framgangen for landsmålet gikk treigere.
4) Kva var karakteristisk for 1938-reforma?
Ble en ny framgang for nynorsk.
5) Kvifor fekk Noreg ei språkleg nazi-reforma?
Fordi Quisling-regjeringa var for det og ville antageligvis vise støtte til naziene og dette var en viktig måte og gjøre det på.
Side 124-129 + tøm teksten + tenk deg om side 130
Tøm teksten:
1) Kva er viktige tema i norsk språkhistorie i perioden 1945-1990?
Samnorsk politikk stopper opp, de dominerende skriftspråkene er bokmål og nynorsk, nye skriftspråkreformer i 1959 og 1981, dialektene får gjennomslag og det er aktiv stalig språkplanlegging.
2) Korleis vil du forklare forskjellen på ytre og indre språkstrid?
Ytre er påvirket av faktorer utenfor. Indre er vel hva man tenker selv som ikke har noe spesielt med andres meninger.
3) Forklar ordet språkkløyving for ein medelev.
Delt språk?
4) Nemn ulike årsaker til at oppslutninga om nynorsk som skolemål veksla ein god del i perioden 1945-1990.
Det ble mange som flyttet til byen for utdanning og arbeid hvor folk for det meste brukte bokmål, men fokuset på regional og lokal kultur førte til at nynorsk ble satt litt høyere igjen.
5) Kva meiner vi med at det blei en språkpolitisk status quo-situasjon etter den andre verdenskrigen?
betyr nåværende eller eksisterende tilstand.
6) Forklar forskjellen på språkplanlegging og språkpolitikk.
Språkpolitikk er offisielle vedtak som gjelder språk i et land. Språkplanlegging er språkfaglig og ikke politisk, for eksempel hvordan skriftspråksnormer, rettskrivning og bøying skal være.
7) Kva for oppgåver har Språkrådet?
Å ta seg av språkplanlegginga.
8) Kvifor blei det så stor interesse for dialektene åra etter 1970?
Interesse for dialekter og talemåter og hvilke sosiale faktorer som påvirker talespråket. Natur og miljøorganisasjoner vokste fram og folk fikk interesse for den folkelige og lokale kulturen.
Tenk deg om:
1) Kvifor kom det ein reaksjon på 1938-reforma i 1950-åra, og kvifor blei han så omfattande?
Fordi den var radikal og det hang sammen med en språklig og kulturell stabilisering etter krigen.
2) Gjer greie for hovudinnhaldet i skriftspråks-reformene av 1959 og 1981.
I 1959 bokmål: Hunkjønnsord fikk a-endinger, flere obligatoriske diftonger ble valgfrie. I 1959 nynorsk: Former med monoftong ble "klammeformer", mange ord som hadde enkelt m fikk doble m-er. I 1981: Det kunne bli brukt mer tradisjonelle former av ordet
3) Kva kan grunnane vere til at språkplanlegging blei eit viktig tema i 1950-årene?
skriv utfyllende ;(
SvarSlettyad stinker
SvarSlettTobska stinker
SvarSlett