Ibsen #1

Peer Gynt:
Den ytre handlingen i Peer Gynt er kort fortalt slik: Peer er en storskryter og døgenikt som stikker til fjells med bruden fra et bryllup på gården Hægstad. Peer sender siden bruden tilbake til bygda. Selv blir han lyst fredløs for dette bruderovet og bonden på Hægstad overtar det som er tilbake av familiens gård.
I fjellet møter Peer en hulder, datter av Dovregubben, og han er nær ved å bli til troll selv men vegrer seg for å ta et ugjenkallelig skritt.
Mens Peer etterpå lever som nybygger kommer en ungpike som Peer traff i bryllupet på Hægstad, Solveig, opp til ham i fjellet og vil bli hos ham. Peer er nå så lykkelig og trygg på fremtiden som han kanpt er noe annet sted i stykket. Men mens han er ute og skal hugge tømmer til den nye gården han planlegger blir han innhentet av fortiden. Huldra, den grønnkledte, kommer med en trollunge hun sier Peer er far til. I stedet for å ta et oppgjør der og da flykter Peer på nytt.
Deretter får vi glimt fra Peers mangslungne og verdensomspennende karriere. Han skaper og taper formuer og ender med å bli kronet til verdens keiser i et "Dårekisten" (en oppsamlingsanstalt for sinnsyke) i Kairo.
I siste akt reiser Peer som gammel mann tilbake til Norge. Oppunder Norskekysten blir skibet utsatt for en storm og går ned. Resten av stykket kan leses som en kamp om Peers sjel og hans egen voksende selvinnsikt. Hans vankelmodighet, hans mangel på evne eller vilje til å gjøre noe fullt og helt ser ut til å dømme hans sjel til å bli smeltet om i en slags sjelenes ursuppe fordi han verken er god nok til å komme til himmelen eller ond nok til å komme til helvete.
Til slutt blir Peer likevel frelst gjennom Solveigs trofaste kjærlighet. Ikke bare her, men også gjennom resten av stykket kan vi se påvirkning fra Goethes Faust og andre kjente litterære verk. - Ibsen lar til og med Peer feilsitere Faust i fjerde akt.
Kopiert fra http://www.espenore.tk/GriegIbsen/tekster/PGSammendrag.html

Vil se fordi vi spilte et stykke inspirert av Peer Gynt kalt Peer Grynt og da visste jeg ikke at det var et kjent stykke.

En Folkefiende:

Er om Stockmann som vil være en ærlig mann og gjøre det som er best for samfunnet. Da han finner ut at det er noe galt med badevannet og vil gjøre noe med det, nekter de for at det er noe galt med det og Stockmann risikerer familie og mer på å få ut sannheten og ender til slutt opp med at det er best å være alene for da blir man ikke påvirket av gruppepress.

Antar Ibsen ville få fram at ikke folk alltid er villige til å gjøre det som er best for andre og vi har sett denne i timen alt så vet ikke helt om du ville den skulle nevnes her. Jeg har også lest nesten hele boka, men husker den ikke helt nøyaktig så vet ikke om det har noe å si.